Statens grunnleggelsesdag
February 11, Tuesday
Historisk bakgrunn
Feiringen har røtter i den keiserlige mytologien og ble først etablert som en nasjonal høytid under Meiji-perioden i 1872, da den ble kalt Kigensetsu. Den ble avskaffet etter andre verdenskrig i 1948 som en del av Japans demokratiseringsprosess, men gjeninnført i 1966 under det nåværende navnet. Høytiden er i dag en sekulær markering, men den bærer fortsatt preg av nasjonal stolthet og respekt for Japans historie.
Feiring og tradisjoner
Statens grunnleggelsesdag er en offentlig fridag i Japan, og mange benytter anledningen til å reflektere over nasjonens historie og verdier. Selv om det ikke er forbundet med store, landsdekkende feiringer, arrangeres det ulike seremonier og markeringer rundt om i landet, ofte med flaggheising og taler fra offentlige personer.
Typiske trekk ved feiringen inkluderer:
- Offisielle seremonier ved helligdommer, spesielt ved Kashihara-helligdommen i Nara, som ifølge tradisjonen er stedet der keiser Jimmu ble kronet.
- Skolebarn og borgere deltar i aktiviteter som fremmer forståelse for Japans historie og kultur.
- Mange husholdninger heiser det japanske flagget for å vise patriotisme.
Moderne betydning
I dagens Japan er Statens grunnleggelsesdag en anledning til å uttrykke nasjonal enhet og identitet. Selv om den historiske nøyaktigheten av keiser Jimmus eksistens er omdiskutert, fungerer dagen som et symbol på kontinuitet og tradisjon. Den gir også rom for debatt om nasjonalisme og Japans rolle i verden, særlig blant yngre generasjoner og akademikere.
Høytiden er dermed både en historisk markering og en moderne refleksjon over hva det vil si å være japansk i en globalisert verden.
Statens grunnleggelsesdag i andre år
- 2021 February 11, Thursday
- 2022 February 11, Friday
- 2023 February 11, Saturday
- 2024 February 11, Sunday
- 2026 February 11, Wednesday