De urettmessig straffeforfulgtes dag
April 13, Sunday
Historisk bakgrunn
Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 ble tusenvis av nordmenn arrestert og fengslet uten rettferdig rettergang. Mange ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen, mens andre ble holdt i norske fengsler og fangeleirer under umenneskelige forhold. Etter krigen ønsket myndighetene å anerkjenne disse individenes lidelser og deres kamp for frihet og rettferdighet.
Formål med markeringen
De urettmessig straffeforfulgtes dag har som mål å:
* Hedre minnet til de som ble utsatt for urettmessig straffeforfølgelse.
* Øke bevisstheten om rettssikkerhet og menneskerettigheter.
* Minne samfunnet om viktigheten av rettferdig rettergang og beskyttelse mot maktmisbruk.
* Fremme demokratiske verdier og rettsstatens prinsipper.
Markeringer og seremonier
Dagen markeres ofte med minneseremonier ved monumenter og minnesmerker over hele landet. I Oslo holdes det en offisiell seremoni ved Rettsoppgjørets minnesmerke på Akershus festning, hvor representanter fra regjeringen, tidligere fanger og deres etterkommere deltar. Det legges ned kranser, holdes taler og leses dikt for å hedre de som led under uretten.
Betydning i dag
Selv om dagen har sin opprinnelse i etterkrigstidens Norge, har den fått en bredere betydning i moderne tid. Den brukes også til å rette oppmerksomhet mot mennesker som i dag blir forfulgt på grunn av sin tro, politiske overbevisning eller etniske bakgrunn. Dagen fungerer som en påminnelse om at rettssikkerhet og menneskerettigheter ikke kan tas for gitt, og at kampen mot urettferdighet fortsatt er aktuell.