De hellige Kyrillos og Methodios' dag
May 24, Saturday
Historisk bakgrunn
Kyrillos (født som Konstantin) og Methodios var greske brødre fra Thessaloniki som levde på 800-tallet. De ble sendt som misjonærer til Stor-Mähren (dagens Tsjekkia og Slovakia) av den bysantinske keiseren og patriarken i Konstantinopel. Deres oppdrag var å spre kristendommen blant de slaviske folkene på deres eget språk. For å gjøre dette utviklet de det glagolittiske alfabetet, som senere dannet grunnlaget for det kyrilliske alfabetet, og oversatte Bibelen og liturgiske tekster til gammelslavisk.
Betydning og arv
Kyrillos og Methodios' arbeid la grunnlaget for kristningen av de slaviske folkene og for utviklingen av slavisk litteratur og kultur. De regnes som helgener både i den østlige ortodokse og den vestlige katolske tradisjonen. I 1980 ble de utnevnt til skytshelgener for Europa av pave Johannes Paul II, sammen med den hellige Benedikt av Nursia.
Feiring og tradisjoner
Feiringen av dagen varierer fra land til land. I Bulgaria og Nord-Makedonia er 24. mai en offentlig høytidsdag kjent som "Kulturens og det slaviske skriftspråkets dag", hvor man hedrer brødrenes bidrag til språk og utdanning. I Tsjekkia og Slovakia er dagen en viktig religiøs og nasjonal markering. I den ortodokse kirke holdes det gudstjenester til deres ære, og deres liv og gjerninger blir lest opp og minnet.
Symbolikk og innflytelse
Kyrillos og Methodios symboliserer brobygging mellom øst og vest, mellom ulike språk og kulturer. Deres innsats for å gjøre kristendommen tilgjengelig på morsmålet til slaviske folk har hatt varig betydning for utviklingen av nasjonale identiteter og kirkelig selvstendighet i Øst-Europa. Deres arv lever videre i språk, liturgi og kultur i mange slaviske land.