Buddhistisk faste
July 11, Friday
Historisk og religiøs betydning
Vassa har røtter i Buddhas tid, da han instruerte sine disipler om å unngå å reise i regntiden for å ikke forårsake skade på planter og insekter. I stedet skulle de trekke seg tilbake til et fast sted for meditasjon, studier og undervisning. Denne praksisen har blitt videreført i Theravada-buddhismen, som er den dominerende retningen i Thailand.
Praksis og ritualer
Under Vassa forplikter munkene seg til å bli værende i ett kloster gjennom hele perioden. De intensiverer sin meditasjon og følger strengere regler for disiplin. Mange lekfolk benytter også anledningen til å forbedre sin egen praksis ved å avstå fra alkohol, kjøtt, eller andre verdslige gleder, og ved å delta i tempelaktiviteter.
Khao Phansa – begynnelsen på Vassa
Høytiden starter med Khao Phansa-dagen, som markeres med seremonier i templene. Folk gir gaver til munkene, som stearinlys, klær og mat. Tradisjonelt ble store vokslys gitt som symbol på opplysning og for å gi lys i klostrene under de lange nettene.
Wan Ok Phansa – avslutningen av Vassa
Etter tre måneder avsluttes fasten med Wan Ok Phansa. Dette er en gledelig dag hvor munkene igjen kan forlate klostrene, og det holdes store feiringer. En kjent tradisjon i denne perioden er <i>Tak Bat Devo</i>, en seremoni der munkene mottar almisser fra lekfolk i en høytidelig prosesjon.
Kulturell betydning i Thailand
Vassa er ikke bare en religiøs høytid, men også en viktig del av Thailands kulturelle kalender. Mange thailendere ser på denne tiden som en mulighet til å forbedre seg selv, vise respekt for munkene og styrke sitt forhold til buddhismen. Skoler og offentlige institusjoner oppfordrer ofte til deltakelse i tempelbesøk og veldedige aktiviteter.
Gjennom Vassa viser både munker og lekfolk sin hengivenhet til Buddhas lære, og høytiden fungerer som en tid for indre vekst, fellesskap og åndelig fornyelse.