Minnedag for folkemordet på armenerne
April 24, Thursday
Historisk bakgrunn
Det osmanske riket, som på denne tiden var i oppløsning og under press fra både interne og eksterne krefter, så på den armenske befolkningen som en potensiell trussel, særlig under første verdenskrig. Armenere ble anklaget for å samarbeide med fiendtlige russiske styrker, og dette ble brukt som påskudd for å iverksette massedeportasjoner og massakrer. Mange armenere ble tvunget til å marsjere gjennom ørkenområder uten mat eller vann, og døde av sult, sykdom eller ble drept underveis.
Markering av minnedagen
Minnedagen for folkemordet på armenerne blir årlig markert 24. april, særlig i Armenia og blant armenske diaspora-samfunn verden over. I hovedstaden Jerevan samles tusenvis av mennesker ved Tsitsernakaberd-minnesmerket for å legge ned blomster og hedre ofrene. Dagen brukes også til å øke bevisstheten om folkemordet og til å fremme anerkjennelse internasjonalt.
Internasjonal anerkjennelse
Folkemordet på armenerne er fortsatt et sensitivt og politisk ladet tema. Mange land og internasjonale organisasjoner har offisielt anerkjent hendelsene som folkemord, inkludert Frankrike, Tyskland, Russland og USA. Tyrkia, etterfølgerstaten til det osmanske riket, nekter imidlertid å anerkjenne hendelsene som folkemord og hevder at dødsfallene skjedde i sammenheng med borgerkrig og krigshandlinger.
Betydning i dag
Minnedagen er ikke bare en anledning til å minnes de døde, men også en påminnelse om viktigheten av å bekjempe fornektelse og forhindre fremtidige folkemord. Den spiller en sentral rolle i armensk identitet og historie, og fungerer som et symbol på motstandskraft og rettferdighetssøken for det armenske folk.