Fastelavn
March 2, Sunday
Historisk bakgrunn
Fastelavn stammer fra det tyske ordet "Fastelabend", som betyr "kvelden før fasten". I middelalderen var dette en tid for å spise seg mett og feire før den 40 dager lange fasten begynte på askeonsdag. I katolsk tradisjon var fasten en tid for bot og enkelhet, og derfor ble dagene før fasten brukt til fest og overflod.
Tradisjoner og skikker
I Norge er fastelavn særlig kjent for følgende tradisjoner:
* Fastelavnsris – Bjørkeris pyntet med fargerike fjær og papirblomster. Disse gis ofte til familiemedlemmer, og opprinnelig ble de brukt til å "vekke liv" i både mennesker og natur etter vinteren.
* Fastelavnsboller – Søte hveteboller fylt med krem og gjerne syltetøy, som spises som en del av feiringen.
* Barneleker og utkledning – Barn kler seg ut og går fra dør til dør, synger sanger og ber om godteri, i en tradisjon som minner om Halloween.
* Slå katten ut av tønna – En dansk og svensk tradisjon der barn slår på en tønne fylt med godteri, opprinnelig med en katt inni som symbol på å drive ut det onde.
Fastelavn i dag
I moderne tid har fastelavn mistet mye av sin religiøse betydning, men lever videre som en populær familietradisjon. Mange barnehager og skoler markerer dagen med utkledning, boller og aktiviteter. Fastelavnsris selges ofte av frivillige organisasjoner, som for eksempel Norske Kvinners Sanitetsforening, som bruker inntektene til veldedige formål.
Fastelavn er dermed en høytid som kombinerer gamle tradisjoner med moderne feiring, og gir en fargerik og leken start på våren for både barn og voksne.
Fastelavn i andre år
- 2022 February 27, Sunday
- 2023 February 19, Sunday
- 2024 February 11, Sunday
- 2026 February 15, Sunday