Grunnlovsdag
May 17, Saturday
Historisk bakgrunn
Etter Napoleonskrigene ble Danmark-Norge tvunget til å avstå Norge til Sverige i Kieltraktaten i januar 1814. Nordmennene ønsket imidlertid selvstendighet og samlet seg til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her ble det utarbeidet en grunnlov som ble signert 17. mai 1814, og Christian Frederik ble valgt til konge. Selv om Norge senere samme år gikk inn i en personalunion med Sverige, beholdt landet sin grunnlov og betydelig grad av selvstyre.
Feiring og tradisjoner
Grunnlovsdagen er en folkefest preget av glede, samhold og nasjonal stolthet. Den feires med en rekke tradisjoner:
* Barnetog: Skolebarn marsjerer gjennom gatene med flagg og musikkorps, ofte foran slottet i Oslo hvor kongefamilien hilser fra balkongen.
* Bunader: Mange nordmenn kler seg i tradisjonelle folkedrakter som varierer fra region til region.
* Flagg og pynt: Gater og bygninger dekoreres med norske flagg og rødt, hvitt og blått.
* Is og pølser: Det er vanlig å spise store mengder is og pølser, spesielt blant barn.
* Taler og musikk: Dagen markeres med taler, særlig i skolene og lokalsamfunnene, samt korpsmusikk og nasjonalsanger.
En dag for folket
Grunnlovsdagen er unik i sin form fordi den i hovedsak er en feiring av barn og folket, snarere enn militærparader og nasjonal makt. Dette gjør 17. mai til en inkluderende og fredelig markering av demokrati, frihet og nasjonal identitet. Feiringen er en viktig del av norsk kultur og en dag hvor nordmenn i inn- og utland samles for å hedre sin historie og verdier.