Helligtrekongersdag
January 5, Sunday
Historisk og religiøs betydning
Helligtrekongersdag har røtter i oldkirken og ble opprinnelig feiret som en del av Epifani, som betyr "åpenbaring". I vestlig kristendom er dagen først og fremst knyttet til de tre vise menns besøk, mens den i østlig kristendom også markerer Jesu dåp i Jordan-elven. Dagen understreker dermed både Kristi guddommelige natur og hans åpenbaring for menneskeheten.
Tradisjoner og skikker
I mange kulturer er Helligtrekongersdag en viktig høytid med egne tradisjoner:
* I katolske land som Spania og Italia arrangeres prosesjoner og opptog hvor de tre kongene deler ut gaver til barn.
* I noen land bakes en spesiell kake, kjent som "helligtrekongerskake" eller "kongens kake", med en skjult figur eller bønne inni. Den som finner figuren blir "konge" for dagen.
* I Norge var det tidligere vanlig å tenne det siste julelyset denne dagen, og i enkelte områder ble det regnet som den egentlige slutten på julefeiringen.
Helligtrekongersdag i Norge
Selv om Helligtrekongersdag ikke er en offentlig fridag i Norge, har den hatt en viss betydning i folketradisjonen. I eldre tider ble dagen kalt "trettendedagen" fordi den faller tretten dager etter julaften. Det var vanlig å markere dagen med lys og kanskje en enkel samling i hjemmet. I dag er det færre som feirer dagen aktivt, men den lever fortsatt videre i kirkens liturgiske kalender og i enkelte kulturelle uttrykk.
Symbolikk
De tre gavene som kongene brakte med seg har også symbolsk betydning: gull representerer kongelighet, røkelse symboliserer guddommelighet, og myrra – som ble brukt ved balsamering – peker frem mot Jesu lidelse og død. På denne måten uttrykker Helligtrekongersdag både glede over Jesu fødsel og en dypere forståelse av hans rolle i kristen tro.