Dagen for gjenopprettelsen av Litauens uavhengighet
March 11, Tuesday
Historisk bakgrunn
Etter at Litauen mistet sin uavhengighet i 1940 som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, ble landet innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. Gjennom tiår med undertrykkelse, deportasjoner og kulturell assimilering, opprettholdt det litauiske folket en sterk nasjonal identitet og et ønske om selvstyre. På slutten av 1980-tallet, med Mikhail Gorbatsjovs reformpolitikk (glasnost og perestrojka), vokste den nasjonale bevegelsen Sajūdis frem og krevde uavhengighet.
Erklæringen om uavhengighet
Den 11. mars 1990 vedtok det nyvalgte litauiske parlamentet, Det øverste råd, enstemmig en lov om gjenopprettelsen av Litauens uavhengige stat. Erklæringen slo fast at Litauen var en suveren stat, og at den sovjetiske okkupasjonen som startet i 1940 var ulovlig. Dette var en modig og risikabel handling, ettersom Sovjetunionen ikke anerkjente uavhengigheten og svarte med økonomisk blokade og politisk press.
Feiring og betydning
Dagen for gjenopprettelsen av uavhengigheten feires hvert år den 11. mars med offisielle seremonier, konserter, flaggheising og taler fra politiske ledere. Det er en offentlig fridag i Litauen, og mange litauere benytter anledningen til å uttrykke nasjonal stolthet og minnes kampen for frihet.
Symbolikk og nasjonal identitet
Denne dagen har stor symbolsk betydning for litauerne, da den representerer seier over undertrykkelse og gjenopprettelsen av nasjonal verdighet. Den understreker viktigheten av demokrati, menneskerettigheter og selvbestemmelse, og minner om motet til de som våget å stå opp mot en mektig okkupasjonsmakt.
Internasjonal anerkjennelse
Selv om Sovjetunionen i utgangspunktet nektet å anerkjenne Litauens uavhengighet, fikk landet etter hvert støtte fra det internasjonale samfunnet. Etter det mislykkede kuppforsøket i Moskva i august 1991, anerkjente Sovjetunionen Litauens uavhengighet, og landet ble medlem av FN samme år.
Dagen for gjenopprettelsen av Litauens uavhengighet er derfor ikke bare en feiring av en politisk hendelse, men også et symbol på nasjonal gjenfødelse og folkets vilje til frihet.