Minnedag for martyrene fra Arad
October 6, Monday
Bakgrunn
Den ungarske revolusjonen begynte i mars 1848 og var inspirert av liberale og nasjonalistiske ideer. Etter måneder med kamp og midlertidige seire for de ungarske styrkene, ble revolusjonen slått ned med hjelp fra russiske tropper som støttet det østerrikske keiserdømmet. Etter nederlaget ble mange av lederne i den ungarske bevegelsen arrestert, og keiser Franz Joseph I beordret strenge straffer for å avskrekke fremtidige opprør.
Henrettelsen
Den 6. oktober 1849 ble tretten generaler og offiserer henrettet i Arad. Tolv av dem ble skutt, mens én ble hengt. Henrettelsene ble gjennomført tidlig om morgenen og var ment som en offentlig demonstrasjon av keiserens makt. Samme dag ble også Lajos Batthyány, Ungarns første statsminister, henrettet i Budapest. Disse handlingene ble raskt sett på som martyrdom i Ungarn og styrket den nasjonale identiteten og motstanden mot habsburgerne.
Betydning og markering
Minnedagen for martyrene fra Arad, kjent som "Arad-martyrenes dag", markeres hvert år den 6. oktober i Ungarn. Dagen er ikke en offentlig fridag, men den har stor symbolsk betydning. Skoler og institusjoner holder ofte minneseremonier, og det legges ned kranser ved monumenter og minnesmerker. I byen Arad finnes det et monument til ære for de tretten martyrene, og det er et viktig sted for både ungarere og rumenere som ønsker å minnes denne delen av historien.
De tretten martyrene
De tretten offiserene kom fra ulike etniske bakgrunner, inkludert ungarere, tyskere, serbere og armenere, noe som understreker det multietniske aspektet ved den ungarske hæren på den tiden. Dette har senere blitt brukt som et symbol på fellesskap og solidaritet på tvers av etniske grenser i kampen for frihet.
Minnedagen for martyrene fra Arad er en viktig påminnelse om kampen for nasjonal selvstendighet og de menneskelige kostnadene ved politisk undertrykkelse. Den har blitt en del av Ungarns kollektive minne og nasjonale identitet.