Grunnlovsdagen
June 5, Thursday
Historisk betydning
Den 5. juni 1849 ble Danmarks første grunnlov vedtatt, som avsluttet det absolutte monarkiet og etablerte et konstitusjonelt monarki. Dette dokumentet ble grunnlaget for landets demokratiske utvikling. Samme dag i 1953 ble en ny versjon av grunnloven vedtatt, som fortsatt gjelder.
Hovedtrekk ved dagen
Grunnlovsdagen i Danmark feires ikke med store folkefester eller fyrverkeri, slik det skjer i andre land. I stedet feires dagen mer beskjedent og høytidelig:
* Det arrangeres politiske møter, taler og samlinger, spesielt organisert av politiske partier.
* Mange dansker besøker parker og lytter til taler fra politikere og samfunnsledere.
* På denne dagen diskuteres spørsmål om demokrati, menneskerettigheter og borgerlige friheter.
* Enkelte institusjoner, butikker og virksomheter er stengt eller har kortere åpningstid.
Kobling til kvinners rettigheter
5. juni er også symbolsk knyttet til kvinners rettigheter i Danmark. I 1915 ble det på denne dagen vedtatt en grunnlovsendring som ga kvinner stemmerett og valgrett, et viktig skritt mot likestilling.
Moderne betydning
I dag oppfattes Grunnlovsdagen som en dag for refleksjon over demokrati, borgerrettigheter og statens rolle. Det er en tid når dansker kan verdsette de verdiene samfunnet deres bygger på og diskutere fremtiden.
Interessant fakta
Selv om Grunnlovsdagen ikke er en offisiell statlig fridag, regnes den som en av få "nasjonale dager" i Danmark, fordi landet ikke har en separat uavhengighetsdag.