Fastelavn
March 4, Tuesday
Historisk bakgrunn
Fastelavn stammer fra det tyske ordet "Fastelabend", som betyr "kvelden før fasten". I middelalderen var dette en tid for fest og overflod før den 40 dager lange fasten begynte på askeonsdag. I katolsk tradisjon var det vanlig å spise seg mett på kjøtt og søtsaker før man gikk inn i en periode med avholdenhet og bot.
Tradisjoner og skikker
I Norge og andre nordiske land har fastelavn utviklet seg til en familiefest med flere karakteristiske innslag:
- Fastelavnsris: Bjørkeris pyntet med fargerike fjær, som ofte gis til familiemedlemmer. Opprinnelig ble riset brukt symbolsk for å "vekke liv" i kroppen etter vinteren.
- Fastelavnsboller: Søte hveteboller fylt med krem og syltetøy, som er blitt et fast innslag i feiringen.
- Barneleker og utkledning: Barn kler seg ut og går fra dør til dør, synger sanger og samler inn godteri eller penger, en tradisjon som minner om Halloween.
- Slå katten ut av sekken: En gammel skikk fra Danmark og Sverige hvor man slo på en tønne med en katt i, som symbol på å jage det onde ut. I dag brukes en dekorert tønne fylt med godteri, og barna slår på den med køller.
Fastelavn i dag
Selv om fastelavn ikke lenger har en religiøs betydning for de fleste, er det fortsatt en populær og livlig markering, særlig blant barnefamilier. Mange barnehager og skoler arrangerer fastelavnsfester med utkledning, boller og leker. I tillegg bruker organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening anledningen til å selge fastelavnsris for å samle inn penger til veldedige formål.
Fastelavn representerer dermed både en overgang fra vinter til vår og en anledning til å feire fellesskap, tradisjon og glede før den mer alvorlige fastetiden.
Fastelavn i andre år
- 2022 March 1, Tuesday
- 2023 February 21, Tuesday
- 2024 February 13, Tuesday
- 2026 February 17, Tuesday