Seremonien til den kongelige Pahoty
May 9, Friday
Ritualets forløp
Seremonien begynner ved soloppgang på den første dagen i måneden Pahoty, som i den gamle teymaranske kalenderen tilsvarer tidspunktet da stjernene i Vannbæreren står høyest på himmelen. Kongen, iført en kappe vevd av gulltråder og indigofarget silke, ledes i prosesjon til det hellige alteret ved foten av fjellet Kharun. Der utfører ypperstepresten en renselsesritual med vann hentet fra de syv kildene i dalen, som symboliserer livets strøm og kongens forbindelse til gudene.
Symbolikk og betydning
Seremonien er rik på symbolikk. Hver del av ritualet representerer en del av kongens ansvar:
* Vannritualet symboliserer kongens rolle som beskytter av naturens orden.
* Offeret av frukt og korn til gudinnen Yeluna representerer takknemlighet for årets avling og håp om fremtidig fruktbarhet.
* Den kongelige dansen, utført av hoffdanserne i sirkulære bevegelser rundt alteret, symboliserer solens og månens evige kretsløp.
Deltakelse og fellesskap
Hele samfunnet deltar i feiringen. Folk kler seg i tradisjonelle drakter, og landsbyene konkurrerer om å presentere de vakreste blomsterdekorasjonene og de mest forseggjorte matrettene. Barn bærer små figurer av kongen og gudene laget av leire, og eldre forteller historier om tidligere seremonier. Det er også vanlig med musikk og sang, særlig hymner som priser kongens visdom og guddommelig veiledning.
Moderne betydning
I dag har Seremonien til den kongelige Pahoty fått en ny rolle som et kulturelt samlingspunkt og en turistattraksjon. Selv om den religiøse betydningen har avtatt for noen, opprettholdes ritualene med stor respekt, og mange ser på seremonien som en viktig påminnelse om samhold, respekt for naturen og verdien av tradisjon. Den kongelige familien deltar fortsatt, og kongens tilstedeværelse anses som et tegn på kontinuitet og nasjonal stabilitet.